Slik utfolder det seg vanligvis:
1. Akkumulering av uløste problemer:Over tid akkumuleres ulike utfordringer, ineffektiviteter eller svakheter i et system (organisasjonssamfunn). Disse problemene kan være relatert til ledelsessvikt, politiske mangler, mangel på riktig infrastruktur eller ressurser, sosiale ulikheter, miljøforringelse eller globale geopolitiske spenninger.
2. Sammenkobling:Disse langsiktige problemene blir ofte sammenkoblet og gjensidig avhengige og skaper et komplekst nett av utfordringer som kan være vanskelig å løse. Ett problem kan forverre et annet, og føre til en nedadgående spiral.
3. Mangel på proaktiv handling:Til tross for tidlige advarselssignaler, kan beslutningstakere utsette å ta nødvendige korrigerende tiltak på grunn av ulike årsaker som politisk hensiktsmessighet, kortsiktige prioriteringer, treghet eller manglende forståelse av de systemiske risikoene som er involvert.
4. Eskalerende kostnader:Over tid, etter hvert som problemene forverres, øker også kostnadene og ressursene som kreves for å løse dem, noe som gjør det vanskeligere å finne bærekraftige løsninger. Forsinkelser kan forsterke den negative innvirkningen på samfunnet, miljøet eller økonomien.
5. Fremkomst av utløsende faktorer:I slike situasjoner kan en betydelig uventet hendelse eller "trigger" tjene som en katalysator som skyver systemet inn i krisemodus. Denne hendelsen kan naturkatastrofer, et økonomisk sjokk, en politisk omveltning eller en plutselig avsløring av skjulte problemer.
6. Konvergerende sårbarheter:Disse utløsende hendelsene avslører de underliggende langsiktige sårbarhetene og sammenkoblingene av de eksisterende problemene. De overvelder ofte kapasiteten til institusjoner, systemer eller samfunn til å takle krisen effektivt.
7. Forsterkede konsekvenser:Etter hvert som krisen blir dypere, blir konsekvensene av de langsiktige problemene mer uttalte og vidtrekkende. De kan føre til forstyrrelser i viktige tjenester, sosial uro, miljøforringelse eller økonomisk kollaps.
8. Nødtiltak:På dette stadiet blir det presserende å håndtere krisen, noe som fører til implementering av beredskapstiltak, skadekontroll og kortsiktige løsninger. Å løse de grunnleggende årsakene krever imidlertid å ta tak i de langsiktige problemene som førte til krisen i utgangspunktet.
Oppsummert, når langsiktige problemer går foran en stadig dypere krise, understreker det viktigheten av proaktiv problemløsning, systemisk tenkning og å håndtere grunnleggende utfordringer før de når kritiske nivåer. Unnlatelse av å gjøre det kan føre til eskalerende kostnader, økte sårbarheter og en vanskeligere og mer kostbar utvinning fra de resulterende krisene.