Hadde de leger da pesten startet?

Ja, leger eksisterte under pesten. Svartedauden, en av de mest ødeleggende pandemiene i menneskehetens historie, herjet Europa fra 1347 til 1351, og drepte anslagsvis 75 til 200 millioner mennesker. I løpet av denne tiden var det faktisk leger kjent som "leger", "leger" eller "igler" som forsøkte å behandle syke. Imidlertid var deres forståelse av pesten og metodene de brukte begrenset av den medisinske kunnskapen og den vitenskapelige forståelsen av tiden.

1. Leger :Leger var utdannet medisinsk fagpersonell som hadde studert medisin ved universiteter eller gjennom læretid hos en erfaren lege. De hadde ofte grader som "Doctor of Medicine" (MD) eller "Doctor of Physic" (D.Phys.). Leger var kunnskapsrike i datidens medisinske teorier, som teorien om humor og ideen om smitte.

2. Barber-kirurger :I tillegg til leger var det også barber-kirurger som ga medisinske tjenester. Mens frisører først og fremst utførte oppgaver som hårklipp og barbering, tilbød de også kirurgiske tjenester, inkludert å stikke byller, sette brudd og utføre blodåring. Frisør-kirurger hadde praktisk kunnskap om anatomi og kirurgiske prosedyrer, men deres formelle medisinske opplæring var ofte mindre omfattende enn legers.

3. Folkehealere :Foruten leger, var det også folkehelbredere som stolte på tradisjonell kunnskap, urtemedisiner og religiøs praksis for å behandle pesten. Disse healerne var ikke formelt utdannet i medisin, men hadde fått erfaring gjennom lokale skikker og kulturell tro.

4. Behandlingsmetoder :Behandlingene som ble brukt under pesten varierte og var basert på datidens rådende medisinske forståelse. Vanlig praksis inkluderte blodsletting, utrensing og bruk av urtemedisiner som antas å ha helbredende eller forebyggende egenskaper. Imidlertid var disse metodene ofte ineffektive mot pesten.

5. Begrenset kunnskap :Til tross for at det fantes leger, var den medisinske kunnskapen og teknologien som var tilgjengelig under pesttiden utilstrekkelig til å effektivt bekjempe sykdommen. Det var ikke før senere århundrer at fremskritt innen medisinsk vitenskap, som bakterieteorien og utviklingen av vaksiner, førte til en bedre forståelse og behandling av infeksjonssykdommer som pesten.