De var overfylte, uhygieniske og manglet grunnleggende medisinsk behandling.
– Sykehusene var ofte skitne og dårlig ventilert, noe som førte til smittespredning.
– Pasienter ble ofte tvunget til å dele senger, og det var lite privatliv.
– Medisinsk behandling var ofte mangelfull. Legene hadde liten forståelse for årsakene til sykdommen.
– Kirurgi ble ofte utført uten narkose, og pasienter døde ofte av infeksjon eller sjokk.
– Dødeligheten på sykehus var veldig høy. I noen tilfeller døde så mange som én av tre pasienter.
Her er noen spesifikke eksempler på sykehustilstander på midten av 1800-tallet:
– I London var St. Thomas's Hospital så overfylt at pasienter noen ganger ble tvunget til å ligge på gulvet. Gulvene var ofte dekket av blod og skitt, og luften var tykk av infeksjonslukt.
– I Paris var Hôtel-Dieu-sykehuset så uhygienisk at det ble kjent som «Helvetes porter». Pasienter ble ofte etterlatt for å dø i gangene, og likene til de døde ble stablet opp i korridorene.
– I USA var Bellevue Hospital i New York City så overfylt at pasienter noen ganger ble tvunget til å sove i gatene. Sykehuset var også befengt med rotter og kakerlakker, og maten var ofte råtten.
De forferdelige forholdene på sykehusene på midten av 1800-tallet førte til en rekke reformer. I 1859 publiserte Florence Nightingale Notes on Nursing, som ba om forbedret hygiene og sanitær på sykehus. Nightingales arbeid bidro til å utløse en revolusjon innen sykehusbehandling, og forholdene begynte å bli bedre på slutten av 1800-tallet.