Meieri-allergi er en immun-mediert reaksjon på melkeproteiner (primært kasein og whey), forskjellig fra laktoseintoleranse. Den påvirker 2–3 % av små barn og kan persistere inn i voksен alder. Reaksjoner varierer fra irriterende til livstruende.
Symptom-spekter
- Hud: Utslett, eksemutbrudd, angioødem (lepp/øyelokk-svelling), kløe.
- GI: Kvalme, diaré, magekramper, blod i avføring (spedbarn).
- Respiratorisk: Piping, hoste, nesebetennelse, hals-tetting.
- Anafylaksi: Den mest alvorlige formen — rask debut med hypotoni, luftveiesperre, og kardiovaskulært kollaps. Krever umiddelbart adrenalin.
Diagnostisk bane
- Klinisk anamnese: Tidspunkt, reproduserbarhet, og symptommønster etter meieri-eksponering.
- Hudpricktest: Kvadd ≥3 mm større enn kontroll indikerer sensibilisering.
- Serum spesifikt IgE: Blodprøve for anti-kasein/whey antistoffer.
- Munnlig matprovokasjon: Gullstandard, utført under medisinsk overvåking for å bekrefte eller forkaste allergi.
Leve meieri-fritt: Praktisk håndtering
- Streng unngåelse: Les merker for melk, kasein, whey, laktalbumin, ghee, «naturlige aromater.» Krysskontamineringsadvarsler betyr noe.
- Nødsett: Adrenalin auto-injektor (to doser), antihistamin, astmainhalator hvis foreskrevet. Skrevet handlingsplan.
- Næringsmessig tilstrekkelighet: Kalsium/vitamin D fra berikede plantebaserte melker, bladgrønnsaker, konserverte fisk med bein, tilskudd. Ernæringsfysiologrådgivning anbefales.
- Reintroduksjon: Mange barn overvinner meieri-allergi før skolealder. Jevnlig allergologoppfølging veileder trygg reintroduksjon.