Alzheimers sykdom er den mest frekvente nevrodegenerative demensformen, som påvirker ~55 millioner mennesker globalt. Det er en progressiv, irreversibel lidelse preget av gradvis kognitiv og funksjonell nedgang.
Kjernepatologi
- Beta-amyloid-plakker: Ekstracellulære aggregater av Aβ42-peptider forstyrrer synaptisk funksjon og trigger nevroinflammasjon
- Nevrofibrillære tangler: Intracellulære hyperfosforylerte tau-proteinsamleforstyrrer mikrotrubuler, forstyrrer aksonal transport
- Nevrodegenerasjon: Synapsetap → nevrodød → kortikal atrofi (hippocampus først, så assosiasjonskortekser)
- Nevrotransmitter-defisitt: Kolinerg (basale forebrain), glutamaterg, og andre systemer
Klinisk progresjon
- Preklinisk: Biomarker-endringer tiår før symptomer
- Mild kognitiv svikt (MCI): Subtile minnesvikt (nylige hendelser, ny læring); uavhengig funksjon
- Mild demens: Minne-svikt påvirker daglivet; ordfinnelse, navigasjon, dom vanskeligheter
- Moderat demens: Språknedgang, nedsatt beslutningsevne, redusert romlig bevissthet, atferdsendringer (apatia, agitasjon)
- Alvorlig demens: Tap av tale, gang, gjenkjenning; total omsorgsavhengighet; komplikasjoner (aspirasjon, infeksjon) fører til død
Nåværende behandlingslandskap
Ingen kur eksisterer. Behandling fokuserer på:
- Symptomatisk farmakoterapi: Kolinesterase-hemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) for mild-moderat; memantin (NMDA-antagonist) for moderat-alvorlig
- Sykdomsmodifiserende terapier (nyere): Anti-amyloid monoklonale antistoffer (lecanemab, donanemab) viser moderat kognitiv forsinkelse i tidlig sykdom – omstridt risiko/gevinst
- Ikke-farmakologisk: Kognitiv stimulering, fysisk aktivitet, middelhanskost, sosial engasjement, pårørende-støtte/opplæring
- Komorbiditets-håndtering: Vaskulære risikofaktorer, søvn, stemning, sensorisk optimalisering
Tidig diagnose maksimerer intervensjonsvinduet. Tverrfaglig omsorg (nevrologi, geriatri, nevropsykologi, sosialt arbeid) optimerer livskvalitet.