Oftest er pleurablødninger forårsaket av brysttraumer, malignitet (lungekreft) eller iatrogene årsaker som sentral venøs kateterisering eller thoracentese. Sjelden kan pleurablødninger oppstå spontant, som kan skje ved hemofili eller antikoagulasjon.
I mange tilfeller er kliniske tegn på pleural blødning uspesifikke og kan være subtile, noe som gjør diagnosen utfordrende.[1] Tegn og symptomer kan inkludere dyspné, pleuritiske brystsmerter (som forverres med inspirasjon og hoste), og reduserte pustelyder. Pasienter med massive pleurablødninger kan ha hemodynamisk ustabilitet og tegn på hypovolemisk sjokk. Fysiske undersøkelsesfunn kan inkludere sløvhet til perkusjon over den berørte hemithorax og egofoni.
Ultralyd er den første avbildningsmetoden du velger for å oppdage pleural effusjon, og den kan også hjelpe til med å skille transudativ fra eksudativ pleural effusjon basert på deres utseende. Røntgen av brystet er også nyttig for å diagnostisere pleural effusjoner, men kan være mindre følsom enn ultralyd for å oppdage små effusjoner. Det er imidlertid mer nyttig for å vurdere den underliggende årsaken til effusjonen, for eksempel hjertesvikt, lungebetennelse eller malignitet.
Den underliggende årsaken til pleural effusjon bør identifiseres for å veilede videre diagnostisk opparbeiding og behandling. Diagnostisk thoracentese bør generelt utføres for å analysere pleuravæsken. Torakoskopi kan være nødvendig både for diagnostiske formål og for å lette drenering av effusjonen hos pasienter med ondartet pleural effusjon.
Pleural blødning må skilles fra pleural effusjon, en annen årsak til væske i pleurarommet. Pleural effusjoner er oftest forårsaket av tilstander som endrer balansen mellom hydrostatiske og onkotiske krefter over pleuramembranen eller av betennelse eller infeksjon i pleurarommet.[2]