Selv om Hippokrates beskrivelser var rudimentære, la de grunnlaget for vår nåværende forståelse av astma. Gjennom århundrene utvidet kunnskapen om astma seg gradvis, med bidrag fra leger som Galen på 200-tallet e.Kr. og Avicenna på 1000-tallet e.Kr.
I løpet av renessansen og opplysningstiden ble det gjort viktige fremskritt for å forstå patofysiologien til astma og bronkialrørenes rolle. På 1800-tallet begynte forskere å forske på rollen til allergener og irriterende stoffer for å utløse astmaanfall, og behandlinger som inhalatorer og orale medisiner ble utviklet.
På 1900-tallet fortsatte astmaforskning og -behandling å forbedre seg betydelig, noe som førte til nye medisiner, diagnostiske teknikker og strategier for astmakontroll. I dag er astma en utbredt tilstand som påvirker individer over hele verden, men fremskritt i behandlingen har gjort det mulig for individer å leve relativt normale liv til tross for tilstanden.