Direkte cytotoksisitet:NK-celler kan direkte drepe målceller gjennom en prosess kjent som "direkte cytotoksisitet." Dette innebærer frigjøring av cytotoksiske granuler som inneholder perforin og granzymer. Perforin skaper porer i målcellemembranen, slik at granzymer kan komme inn i cellen og indusere apoptose, eller programmert celledød.
Antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC):NK-celler kan også mediere antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet. Denne prosessen involverer gjenkjennelse av målceller belagt med antistoffer produsert av B-celler. Fc-reseptorer på overflaten av NK-celler binder seg til Fc-delen av antistoffene, og utløser frigjøring av cytotoksiske granuler og påfølgende dreping av målcellen.
Dødsreseptorsignalering:NK-celler uttrykker dødsreseptorer, som Fas og TRAIL (tumornekrosefaktorrelatert apoptoseinduserende ligand), på overflaten. Disse reseptorene kan binde seg til deres respektive ligander uttrykt på målceller, noe som fører til aktivering av caspase-kaskader og induksjon av apoptose.
Cytokinfrigjøring:NK-celler kan frigjøre forskjellige cytokiner, inkludert tumornekrosefaktor-alfa (TNF-alfa) og interferon-gamma (IFN-gamma), ved aktivering. Disse cytokinene har immunmodulerende effekter, fremmer betennelse, forsterker immunresponsen og induserer direkte apoptose i målceller.
Interaksjon med andre immunceller:NK-celler kan samhandle med andre immunceller, som makrofager og dendrittiske celler, gjennom ulike reseptorer og ligander. Disse interaksjonene kan modulere aktiviteten til NK-celler og påvirke den generelle immunresponsen.
Totalt sett bruker dreperceller flere mekanismer for å drepe målceller, inkludert direkte cytotoksisitet, ADCC, dødsreseptorsignalering, cytokinfrigjøring og interaksjon med andre immunceller. Disse mekanismene bidrar til det medfødte immunsystemets evne til å eliminere infiserte eller kreftceller og opprettholde immunhomeostase.