Den svarte død (1347–1351) var ikke bare en demografisk katastrofe – det var et avgjørende vendepunkt som fundamentalt forandret det sosiale, økonomiske og politiske vevet i middelalderens Europa. Ved å utrydde estimert en tredjedel til en halvdel av befolkningen, satte pesten i gang krefter som underminet det feodale systemet og la grunnlaget for moderne kapitalisme.
Mellom 75 og 200 millioner mennesker omkom på tvers av Eurasia og Nord-Afrika. I Europa nådde dødeligheten 30–60 %, og utslettet hele landsbyer, etterlot marker udbrukket, verksteder tomme, og adelige hus uten arvinger.
Pestens ettertid akselererte overgangen til en lønnsarbeidsøkonomi, oppmuntrer teknologisk innovasjon for å kompensere for arbeidskraftmangel, og forveklet de faste hierarkiene i feodalismen. Disse endringene banet veien for renessansen, oppdagelsestiden, og den eventuelle oppkomsten av kapitalistiske markedsøkonomier.
Løngt fra å være en ren tragedi, virket den svarte død som en voldelig katalysator som tvang Europa ut av middelalderen og inn i den tidlige moderne epoken.
Bioterrorisme
Misofoni: Lydsensitivitet-lidelse - Utløsere, mekanismer og mestringsstrategier
Kriminaltekniske karrierer: Er MBBS nødvendig? Nei.
EPA-anbefalte germisider for desinfeksjon av blodburna patogener
Artemis-mangel (SCID med leukopeni): Genetikk, immunologi og behandling