Svartedauden, også kjent som byllepesten, var en av de mest ødeleggende pandemiene i menneskets historie. Det anslås å ha drept mellom 75 og 200 millioner mennesker i Europa mellom 1347 og 1351, noe som har redusert den europeiske befolkningen med omtrent en tredjedel.
Svartedauden hadde en dyp innvirkning på det europeiske samfunnet og politikken. Det svekket makten til det føydale aristokratiet og bidro til å få frem kjøpmannsklassen.
Svekkelsen av det føydale aristokratiet
Før svartedauden var Europa et føydalsamfunn. Land var den primære kilden til rikdom, og det var eid av et lite antall mektige adelsmenn. Disse adelsmenn holdt landet sitt i bytte mot militærtjeneste for kongen.
Svartedauden desimerte adelens rekker, inkludert mange av de mektigste og mest innflytelsesrike adelen. Dette førte til en nedgang i makten til det føydale aristokratiet og en økning i kongens makt.
Selgerklassens fremvekst
Svartedauden førte også til en økning i kjøpmannsklassen. Med så mange mennesker som døde, var det stor etterspørsel etter varer og tjenester. Kjøpmenn var i stand til å tjene på denne etterspørselen og akkumulere rikdom.
Handelsstanden ble stadig sterkere økonomisk, og de begynte å utfordre adelens makt. Dette førte til en rekke konflikter mellom handelsstanden og adelen, som til slutt resulterte i fremveksten av handelsstanden og føydalismens tilbakegang.
Nedgangen i føydalismen og fremveksten av handelsstanden var viktige utviklingstrekk i europeisk historie. De banet vei for kapitalismens fremvekst og utviklingen av den moderne verden.