Økonomisk forstyrrelse: Pesten forårsaket store forstyrrelser i den bysantinske økonomien, inkludert mangel på arbeidskraft, handelsforstyrrelser og nedgang i landbruksproduksjonen.
Svekket forsvar: Pesten førte til mangel på arbeidskraft i militæret som gjorde det vanskelig for dem å effektivt forsvare sine grenser. Videre krevde pesten livet av erfarne militærledere som reduserte Byzantiums strategiske dybde.
Politisk ustabilitet: Svekket av økonomisk forstyrrelse og militære tap til de osmanske og venetianske angrepene som økte politisk ustabilitet i imperiet, noe som bidro til arvekamper og interne konflikter som svekket det ytterligere.
Disse konsekvensene kombinerte økte eksterne trusler og ytterligere prosessen med bysantinsk tilbakegang, noe som gjorde det vanskeligere for imperiet å komme seg tilbake til sin styrke før Justinians tid.