Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvordan diagnostiseres AVM?

Diagnostisering av arteriovenøse misdannelser (AVM) innebærer en kombinasjon av bildeteknikker og kliniske evalueringer. Her er de primære metodene som brukes til å diagnostisere AVM-er:

1. Fysisk undersøkelse:

- Et helsepersonell kan utføre en fysisk undersøkelse for å se etter tegn og symptomer assosiert med AVM-er, slik som misfarging av huden, hevelse eller varme i det berørte området.

2. Medisinsk historie:

- Å gi detaljert informasjon om din medisinske historie, inkludert symptomer og eventuell familiehistorie av AVM-er, kan hjelpe deg med den diagnostiske prosessen.

3. Bildetester:

en. Computertomografi (CT) skanning:

– CT-skanninger bruker røntgenstråler kombinert med databehandling for å lage tverrsnittsbilder av kroppen. De kan avsløre plasseringen og størrelsen til en AVM og gi informasjon om de omkringliggende strukturene.

b. Magnetisk resonansavbildning (MRI):

- MR-skanninger bruker sterke magneter og radiobølger for å generere detaljerte bilder av hjernen eller berørt kroppsdel. MR kan gi verdifull informasjon om plasseringen og omfanget av en AVM og dens innvirkning på omkringliggende vev.

c. Magnetisk resonansangiografi (MRA):

– MRA er en spesialisert type MR som fokuserer på avbildning av blodkar. Den kan gi detaljert informasjon om blodstrømsmønstrene og identifisere abnormiteter forbundet med AVM-er.

d. Cerebral angiografi eller digital subtraksjonsangiografi (DSA):

- Cerebral angiografi innebærer å injisere et kontrastmiddel i arteriene for å visualisere blodårene ved hjelp av røntgenbilder. Det regnes som gullstandarden for diagnostisering av AVM-er, da det gir presis informasjon om AVM-ens plassering, størrelse og den omkringliggende blodkar-anatomien.

4. Funksjonell bildebehandling:

- Funksjonelle avbildningsteknikker, slik som funksjonell MR (fMRI), positronemisjonstomografi (PET) eller enkeltfoton emisjon computertomografi (SPECT), kan brukes til å vurdere den funksjonelle innvirkningen av en AVM på det omkringliggende hjernevevet.

5. Nevrologiske tester:

- Avhengig av plasseringen og alvorlighetsgraden av AVM, kan nevrologiske tester utføres for å evaluere kognitiv funksjon, motoriske ferdigheter og sensorisk persepsjon. Disse testene hjelper til med å bestemme den potensielle effekten av AVM på hjernefunksjonen.

6. Konsultasjon med spesialister:

- I komplekse tilfeller kan konsultasjoner med spesialister som nevrologer, nevrokirurger, nevrointervensjonalister eller vaskulære spesialister være nødvendig for å gi en omfattende diagnose og bestemme den beste behandlingstilnærmingen.

Det er viktig å merke seg at de spesifikke diagnostiske testene som brukes kan variere avhengig av det enkelte tilfellet og den mistenkte plasseringen av AVM. Din helsepersonell vil anbefale de mest passende diagnostiske testene basert på dine symptomer og medisinsk historie.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt