Begrepet «aortabuer» er en vanlig anatomisk feilbenævnelse. Det finnes ingen enkelt struktur kalt «aortabuer» i den voksne menneskekroppen. Forvirringen oppstår typisk fra å blande to distinkte konsepter: den aortabue selv og de faryngeale (brankiell) buer i embryonal utvikling.
Aortabuen er den buede delen av aorta som binder den stigende aorta til den nedstigende thorakale aorta. Den ligger i det superieure mediastinum, buer bakover og til venstre. Dette vitale segmentet gir avgang til tre store grenar som forsyner hodet, halsen og de øvre ekstremitetene:
I tidlig embryogeneze dukker faryngeale buer (også kalt brankiell buer) opp som en serie mesodermale proliferasjoner adskilt av faryngeale poser. Hver bue utvikler sin egen artære, kjent som en aortabue-artære. Det er typisk seks par av disse embryonale aortabue-artærene, selvom det femte paret er rudimentært eller fraværende hos mennesker. Disse karene gjennomgår omfattende omdannelse for å danne den definitive arterielle anatomien av hode, hals og brystkasse:
Klinikere og studenter må skille mellom den enkelte voksne aortabue og de parvise embryonale aortabue-artærene. Feilbruk av flertallet «aortabuer» når man refererer til den voksne strukturen kan føre til forvirring i radiologirapporter, kirurgisk planlegging, og diskusjoner om medfødt hjertefeil. Husk: den voksne har én aortabue; embryoet har midlertidig seks par aortabue-artærer.
Blødninger
Jugularvene-reparasjon og kanulering: Indikasjoner og prosedyreoversikt
Blodtap etter kirurgi: Når 900 mL er kritisk – Hypovolemi-tegn og respons
Topiske hemostatiske midler: Bivirkninger, bruk og hvordan de virker
Jern i hemoglobin: Dens rolle i menneskeblodet
Hematome etter brudd: Dannelse, betydning og kliniske implikasjoner
Populære artikler
Inferiør myokardinfarkt: Symptomer, årsaker, behandling & forebygging
Vene: Definisjon og funksjon i sirkulasjonen
Hemofili-symptomer: Blødningsmønstre, leddsykdom og alvorlighetsgrad
Formenstruell spotting: 10 årsaker fra hormoner til polypper
Å leve med hemofili: Utfordringar, begrensingar og moderne håp