Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Fostre-hemoglobin (HbF): Struktur, funksjon og klinisk betydning

Fostre-hemoglobin (HbF, α2γ2) er den primære oksygen-bæren under fostrelivet, erstatter embryonale hemoglobinemer ved 10–12 uker gestasjon.

Nøkkel-egenskaper

  • Struktur: To α-globin og to γ-globin kjeder (vs. voksen HbA: α2β2).
  • Høy oksygen-affinitet: Venstre-skiftet dissosiasjons-kurve pga. lav 2,3-BPG-binding – muliggjør plasenta oksygen-overføring.
  • Alkalisk resistens: Stabil i det fostre alkaliske miljø.
  • Produksjon-tidslinje: Lever/milt → benmarg; avtar postnatalt til <1% ved 6–12 mnd.

Klinisk relevans

  • Arvelig persistens av HbF (HPFH): Godartet tilstand med økt HbF hos voksne.
  • Terapeutisk induksjon: Hydroxyurea øker HbF ved sekelcelle-sykdom og β-thalassemi, reduserer sikling og globin-ubalanse.
  • Diagnostisk markør: Økt HbF sett ved β-thalassemi, HPFH, og enkelte leukemier.

HbF sikrer fostre-oksygenasjon; dets farmakologiske reaktivering er et hjørne-stein i hemoglobinopati-behandling.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt