Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Aorta: Anatomi, forgreninger og klinisk betydning

Største artære i kroppen

Aorta oppstår fra venstre kamm, bærer oksygeneret blod til systemisk sirkulasjon, og er delt i segmenter:

1. Oppegående aorta (~5 cm)

  • Gir av høyre og venstre koronarartær (eneste forgreninger av den oppegående aorta).
  • Ender ved aortarot / sinustubulært skifte.

2. Aortabue

  • Buer posteriorlt og mot venstre på T4/T5-nivå.
  • Tre hovedforgreninger (proksimalt til distalt):
    • Brakiocefalisk stamme → høyre subklaviar + høyre carotis communis.
    • Venstre carotis communis.
    • Venstre subklaviarartær.

3. Nedstigende thorakal aorta

  • Begynner ved ligamentum arteriosum (T4/T5), nedstigende i posterior mediastinum.
  • Forgreninger: bronchial, øsofageal, perikardial, mediastinal, intercostal/bakre intercostal artærer.

4. Abdominal aorta

  • Går gjennom aortahiatus i midtriften (T12).
  • Viszerale forgreninger (anterior): Coeliacus-trunk (→ lever, mage, milt), A. mesenterica superior (→ tarm, høyre kolonn), A. mesenterica inferior (→ venstre kolonn).
  • Laterale forgreninger: Nyrerartærer, gonadale artærer, suprarenale artærer.
  • Parietale forgreninger: Lumbale artærer, a. sacralis media.
  • Ender på L4 ved å bifurkere til høyre og venstre a. iliaca communis.

Klinisk betydning

  • Anevrisme: AAA (abdominal) > thorakal. Screening: ultralyd for menn 65–75 som har royk.
  • Disseksjon: Revne bryst-/ryggsmerter; hypertoni, Marfan-syndrom, bicuspid aortaklapp er risikofaktorer. Type A (oppegående) = kirurgisk nødsituasjon.
  • Koarktasjon: Medfødt fortrengning nær ligamentum arteriosum → øvre kropp hypertoni, svekket femoral puls.
  • Aterosklerose: Kilde til emboli (insult, ekstremitetsiskemi).

Aorta er den sentrale ledningen for systemisk sirkulasjon – dens integritet er livsviktig.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt