Valget av medisin for anemi avhenger av type anemi, alvorlighetsgrad og legens vurdering. De fleste starter med grunnleggende behandling, med mindre tilstanden er akutt og livstruende – da velges mer aggressive tiltak.
Flesten har ernæringsrelatert anemi (jernmangel, B12-mangel, folatmangel). Behandles med tabletter eller sprøyter. Høye doser krever resept.
Trombocyttransfusjon, antibiotika (ved infeksjonsutløst hemolyse), immunglobuliner. Legen må først diagnostisere anemitype og årsak før medisin velges.
IV-væske, oksygen, blodtransfusjon. Brukes ved alvorlig anemi (spesielt akutt bløtning) eller hos innlagte pasienter. De fleste leger unngår dette med mindre nødvendig.
• Rekombinant erythropoietin (EPO) – hormon fra nyre som stimulerer rødt blodcelleproduksjon. Brukes ved anemi ved kronisk nyresvikt, kjemoterapi, HIV.
• Vasopressorer – brukes i spesifikke intensive settings (sepsis, sjakk), ikke primært for anemi.
Begge krever nøyaktig diagnose og spesialistvurdering.
Ved autoimmun hemolytisk anemi (AIHA) eller aplastisk anemi: kortikosteroider, rituksimab, cyklosporin, trombopoietin-reseptoragonister. Krever nøye oppfølging pga. økt infeksjonsrisiko. Ved samtidig annen sykdom: ekstra forsiktighet.