Blodtesting er et hjørnepfeiler i moderne medisin, og tjener fire primære formål:
1. Deteksjon (Identifisering av tilstedeværelse)
- Infeksjonsagenter: antistoffer (HIV, hepatitt, syfilis), antgener (HBsAg, HIV p24), nukleinsyrer (PCR for HIV, HCV, SARS-CoV-2).
- Autoantistoffer: ANA, RF, anti-CCP, anti-dsDNA for autoimmunesykdommer.
2. Diagnose (Bekreftelse av tilstand)
- Metabolsk: glukose/HbA1c (diabetes), lipider (kardiovaskulær risiko), thyreoidpanel.
- Organkreft: LFT-er, kreatinin/eGFR (nyre), troponin (hjerteinfarkt), BNP (hjertesvikt).
- Hematologisk: Blodstatus (anemi, leukemi), koagulasjon, jernstatus.
- Kreft: Tumormarkører (PSA, CA-125, CEA) – adjunktive, ikke selvstendige.
3. Overvåkning (Sporing av sykdom/behandling)
- Diabetes: HbA1c kv3–6 mnd; glukoselogg.
- Antikoagulasjon: INR (warfarin), anti-Xa (DOAC-er).
- Kjemoterapi: Blodstatus, LFT-er, tumormarkører.
- HIV: Viruslast, CD4-telling.
- Thyreoid: TSH ± fritt T4 ved levotyroxin.
4. Screening (Asymptomatiske populasjoner)
- Lipidpanel (ASKVD-risiko).
- Glukose/HbA1c (diabetes/prediabetes).
- Blodstatus (anemi).
- TSH (thyreoid – omstridt).
- PSA (delt beslutningstaking).
- HIV, Hep B/C (risikobasert/universelt).
Tolkningskontekst
Referanseintervaller varierer med alder, kjønn, lab, høyde. Klinisk korrelasjon er essensiell – ingen enkelt test diagnostiserer isolert.