1. Prøvehemolyse :Hemolyse oppstår når røde blodlegemer brytes ned og frigjør hemoglobin i plasmaet, noe som fører til en rødlig misfarging av prøven. Overdreven hemolyse kan forstyrre visse tester, for eksempel de som måler elektrolytter, enzymer eller proteiner, og kan påvirke testnøyaktigheten.
2. Utilstrekkelig prøvevolum :Hvis den innsamlede blodprøven ikke er tilstrekkelig til å utføre alle de forespurte testene, kan laboratoriet merke testen som uegnet. Dette kan skje når blodprøven mislyktes, eller prøven gikk tapt under behandling eller transport.
3. Ukorrekt blodprøvetaking :Hvis blodoppsamlingsprosedyren ikke følges riktig, for eksempel å bruke feil oppsamlingsrør, ikke blande blodet ordentlig eller tillate koageldannelse, kan det kompromittere integriteten til prøven og gjøre den uegnet for testing.
4. Prøve koagulering :Blodprøver for visse tester må samles i rør med antikoagulantia for å forhindre koagulering. Hvis prøven koagulerer, blir den uegnet for tester som krever analyse av flytende plasma eller serum, da koaguleringen kan forstyrre testprosessen.
5. Prøvekontaminering :Hvis blodprøven kommer i kontakt med fremmedlegemer, som skitt, vann eller andre kjemikalier, kan det føre til forurensning og påvirke nøyaktigheten av testresultatene.
6. Problemer med behandling eller lagring :Feil oppbevaring eller håndtering av blodprøver kan også gjøre dem uegnet for testing. For eksempel kan prøver som utsettes for ekstreme temperaturer eller ikke nedkjøles på riktig måte, forringes og bli uegnet for analyse.
Når en blodprøve anses som uegnet, vil laboratoriet vanligvis varsle legen eller helsepersonell, som vil avgjøre om testen skal gjentas eller be om alternative tester for å sikre nøyaktige resultater og riktig pasientbehandling.