Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Leukocytose: Mekanismer, typer og klinisk utredning av forhøyde hvite blodlegemer

Leukocytose: Pattofysiologi og klassifisering

Mekanismer for WBC-forhøyelse

  1. Økt produksjon: Beinmarg hyperplasi (G-CSF, GM-CSF, cytociner).
  2. Demarginering: Katekolaminer, glukokortikoider, fysisk aktivitet → HVB løsner fra endotel → transient ↑telling.
  3. Miltefrigivelse: Stress, epinefrin → miltekontraksjon → frigivelse av lagrede neutrofiler.
  4. Redusert egresjon: Oppregulering av vævshesjonsmolekyler (inflammasjon).

Typer etter linje

  • Neutrofil: Mest vanlig. Infeksjon, inflammasjon, steroid, stress, malignitet (CML).
  • Lymfocytose: Viral (EBV, CMV), kikhoste, TB, CLL, legemiddeloverfølsomhet.
  • Eosinofil: Allergi, parasitter, legemidler, eosinofile lidelser, lymfom.
  • Mono cytose: Kronisk infeksjon (TB, endokarditt), autoimmun, restitusjonsfase, CMML.
  • Basofil: Sjeldent. CML, hypotyreose, allergisk inflammasjon.

Diagnostisk algoritme

  1. Gjennomgå B-levekvotient med differensial, smøremorfologi.
  2. Vurder akutthet, symptomer, medisiner, reiser, eksponering.
  3. Målrettet utredning: dyrking, serologi, bilde, flytcytometri, beinmargbiopsi hvis blaster/dysplasi.

Kliniske perler

  • Leukemoid reaksjon (>50K) vs. leukemi: LAP-score, cytogenetikk.
  • Kortikosteroider → neutrophili + lymfopeni + eosinopeni.
  • Aspleni → persistente neutrophili, trombocytose, Howell-Jolly-kroppar.

Leukocytose er et tegn – kontekst og differensial definerer diagnosen.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt