Blodstrømmen i menneskekroppen ble først korrekt beskrevet av en persisk lege ved navn Ibn al-Nafis (1210-1288) i sin bok "Sharh al-Qanun fi al-Tibb" (kommentar til kanonen av Avicenna). Ibn al-Nafis ble født i Damaskus og studerte medisin i Kairo, hvor han fungerte som direktør for Nasser-sykehuset. I sin bok kritiserte Ibn al-Nafis den rådende galeniske teorien, som mente at blod strømmet fra leveren til resten av kroppen gjennom venene og deretter returnerte til hjertet. Ibn al-Nafis foreslo at blod strømmet fra høyre ventrikkel i hjertet gjennom lungearterien til lungene, hvor det ble oksygenert, og deretter returnerte til venstre atrium i hjertet gjennom lungevenen. Han beskrev også tilstedeværelsen av klaffer i hjertet, som hindret blod i å strømme bakover.
