Blod er alltid rødt – lys rødt når oksygenert (arterielt), mørkt rødt når deoksygenert (venøst). Årer ser blå ut på grunn av lys-vev interaksjon, ikke blodfarge.
Optisk fysikk
- Hemoglobinabsorpsjon: Oxyhemoglobin absorberer blått/grønt lys (540, 580 nm); deoxyhemoglobin absorberer bredere (660, 940 nm).
- Lyspenetrasjon: Blått lys (kort bølgelengde) penetrerer vev dårlig – det spredes/reflekteres tilbake. Rødt lys (lang bølgelengde) penetrerer dypere.
- Årdyp: Årer er overfladiske (0,5–2 mm). Lys som når dem er utarmet for rødt (absorbert av overliggende vev), så reflektert lys er relativt beriket i blått.
- Perseptuell kontrast: Hjernen tolker den blåaktige tonen mot varmere hudtoner som «blått».
Viktig evidens
- Venøst blod dratt i vakuumrør er mørk maroon – aldri blått.
- Subkutane årer hos albinoer eller veldig bleke kan virke rødere (mindre melanin filtrering).
- Under vann ser årer røde ut (vann filtrerer rødt mindre enn vev).
Klinisk relevans
- Pulsoksymetri bruker differensiell absorbsjon ved 660 nm (rødt) og 940 nm (IR) for å beregne SpO₂.
- Cyanose reflekterer deoxyhemoglobin >5 g/dL i kapillærer – ikke venøs farge.
«Blå åre»-myten er et klassisk eksempel på hvordan oppfatning avviker fra fysisk realitet.