Hyperproteinemi — totalt protein >8,3 g/dL (lab-avhengig) — reflekterer vanligvis forhøyde globuliner, ikke albumin. Å identifisere den underliggende årsaken er kritisk fordi det kan signalere alvorlige tilstander som multipelt myelom.
Hovedårsaker
- Dehydrasjon (relativ): Hemokoncentrasjon hever både albumin og globulin. Mest vanlig årsak; retter seg med væskebalanse.
- Monoklonale gammapatier: MGUS, multipelt myelom, Waldenstrøms makroglobulinemi, solitært plasmacytom. Karakterisert ved M-spike på serum proteinelektroforese (SPEP).
- Polyklonal gammopati (reaktiv): Kroniske infeksjoner (TB, HIV, hepatitt), autoimmun sykdommer (RA, SLE), leversykdom (cirrose), kronisk inflammasjon.
- Nyresykdom: Redusert klarering av lette kjeder (Bence Jones protein) kan falskt heve total protein på visse analyser.
- Leversykdom: Paradoksalt — syntetisk svikt senker albumin, men inflammasjon hever globuliner.
- IVIG-terapi: Midlertidig IgG-hevning.
- Arvelig: Familiær hyperglobulinemi (sjelden).
Diagnostisk utredning
- Gjenta totalt protein og albumin for å utelukke dehydrasjon.
- Serum Proteinelektroforese (SPEP) + Immunofiksasjon (IFE): Identifiserer monoklonal vs. polyklonal mønster.
- Frie lette kjeder (κ/λ-forhold) — sensitivt for lettkjede myelom og amylose.
- CBC, kreatinin, kalsium, LFTs, ESR/CRP, β2-mikroglobulin.
- Kvantitative immunglobuliner (IgG, IgA, IgM).
- Hvis M-spike tilstede: benmargbiopsi, skelettundersøkelse, urin proteinelektroforese (Bence Jones).
Symptomer (Fra underliggende årsak)
- Trethet, beinsmerter, gjentatte infeksjoner (myelom).
- Ødem, ascitt (lever/nyresykdom).
- Neuropati, hyperviskositets-syndrom (Waldenström).
Behandling
Målrettet mot underliggende årsak: væskebalanse for dehydrasjon; myelom-terapi (proteasominhibitorer, IMiDs, anti-CD38 antistoffer, transplantasjon); immunundertrykkelse for autoimmun; antivirale for hepatitt; dialyse for ESRD.
Klinisk perle: Tilfeldig funnet hyperproteinemi bør alltid utløse SPEP. Å gå glipp av myelom forsinkjer livsforlengende behandling.