Overordnet struktur :Både haihjerner og menneskehjerner deler en lignende overordnet struktur, bestående av en forhjernen, midthjernen og bakhjernen.
Hjerneregioner :Begge hjernene har distinkte hjerneregioner som er ansvarlige for ulike funksjoner, for eksempel luktpærene for å behandle lukter, den optiske tectum for visuell prosessering og lillehjernen for å koordinere bevegelse og balanse.
Nevroner og synapser :Både haihjerner og menneskehjerner er sammensatt av nevroner, de grunnleggende enhetene for informasjonsbehandling i hjernen, som kommuniserer med hverandre gjennom synapser.
Nevrotransmittere :Begge hjernene bruker lignende nevrotransmittere, kjemiske budbringere som letter kommunikasjonen mellom nevroner, som serotonin, dopamin og glutamat.
Læring og hukommelse :Haier har vist seg å vise lærings- og hukommelsesevner, lik noen kognitive evner observert hos mennesker, noe som tyder på tilstedeværelsen av nevrale mekanismer for disse funksjonene.
Sansebehandling :Både haihjerner og menneskehjerner behandler sensorisk informasjon fra omgivelsene, inkludert visuelle, auditive og luktestimuli.
Kompleks atferd :Mens haihjerner generelt sett er mindre komplekse sammenlignet med menneskelige hjerner, viser haier forskjellige kompleks atferd, som sosial interaksjon, verktøybruk og navigasjon, som krever kognitiv prosessering.
Evolusjonær kontekst :Både haihjerner og menneskehjerner har utviklet seg over millioner av år gjennom naturlig utvalg, tilpasset deres respektive miljøer og økologiske nisjer.
Til tross for disse likhetene er det betydelige forskjeller i størrelse, kompleksitet og kognitive evner til haihjerner og menneskehjerner, noe som gjenspeiler den enorme evolusjonære divergensen mellom haier og mennesker.