Binding til reseptorer: Stimulerende nevrotransmittere, som glutamat eller acetylkolin, frigjøres til synaptisk spalte ved ankomsten av et aksjonspotensial ved den presynaptiske terminalen. Disse nevrotransmitterne binder seg til spesifikke reseptorer på den postsynaptiske membranen.
Ione Channel-åpning: Bindingen av nevrotransmitteren til reseptoren forårsaker en konformasjonsendring i reseptorproteinet, noe som fører til åpning av ionekanaler. Disse kanalene er vanligvis kationkanaler, som lar positivt ladede ioner som natrium eller kalsium strømme inn i det postsynaptiske nevronet.
Depolarisering: Tilstrømningen av positive ioner til det postsynaptiske nevronet fører til depolarisering av membranpotensialet. Dette betyr at innsiden av nevronet blir mindre negativ sammenlignet med utsiden.
Vurdert potensial: Depolariseringen forårsaket av stimulerende nevrotransmittere er gradert, noe som betyr at omfanget av depolarisasjonen avhenger av mengden nevrotransmitter som frigjøres og antall reseptorer som er aktivert.
Excitatory Postsynaptic Potential (EPSP): Depolariseringen av den postsynaptiske membranen som respons på bindingen av stimulerende nevrotransmittere blir referert til som et eksitatorisk postsynaptisk potensial (EPSP). EPSP-er bringer membranpotensialet nærmere terskelpotensialet, og øker sannsynligheten for at et aksjonspotensial genereres.
Det er viktig å merke seg at effekten av stimulerende nevrotransmittere motvirkes av hemmende nevrotransmittere, som forårsaker hyperpolarisering (en reduksjon i membranpotensial) og gjør det mindre sannsynlig at et aksjonspotensial oppstår. Balansen mellom eksitatoriske og hemmende innganger bestemmer den generelle elektriske aktiviteten til nevronet.