Blantplatehemmende midler: Disse medisinene bidrar til å forhindre at det dannes blodpropper på stenten, noe som kan føre til en tilstand som kalles stenttrombose, en alvorlig komplikasjon preget av blokkert blodstrøm gjennom stenten. De to mest foreskrevne platehemmende medisinene er aspirin og en P2Y12-hemmer, som klopidogrel, prasugrel eller ticagrelor. Aspirin tas vanligvis på ubestemt tid, mens P2Y12-hemmeren vanligvis foreskrives for en begrenset varighet, vanligvis 6 til 12 måneder, avhengig av typen som brukes og pasientens individuelle risikofaktorer.
Antikoagulanter: I noen tilfeller, spesielt hvis en stent ble plassert i en blokkert koronararterie som forsynte et stort område av hjertemuskelen eller hos pasienter med visse underliggende tilstander, kan antikoagulerende medisiner også foreskrives. Antikoagulanter, som warfarin, heparin, eller direkte orale antikoagulantia (DOAC) som rivaroxaban, apixaban eller edoxaban, bidrar til å redusere blodets evne til å koagulere og redusere risikoen for komplikasjoner ytterligere.
Betablokkere: Disse medisinene bidrar til å senke hjertefrekvensen og senke blodtrykket, redusere hjertets behov for oksygen og lette arbeidsbelastningen på hjertet. Betablokkere som vanligvis brukes etter stentplassering inkluderer metoprolol, bisoprolol, atenolol og nebivolol.
ACE-hemmere (angiotensin-konverterende enzymhemmere) eller ARB (angiotensinreseptorblokkere): Disse medisinene brukes ofte til å senke blodtrykket og forbedre blodstrømmen ved å slappe av blodårene. ACE-hemmere og ARB bidrar til å redusere belastningen på hjertet og kan forhindre ytterligere skade på blodkarveggene.
Statiner: Disse medisinene er avgjørende for å senke kolesterolnivået og forhindre dannelse av plakk i arteriene. Statiner, som simvastatin, atorvastatin, rosuvastatin og pravastatin, kan redusere risikoen for fremtidige hjerteproblemer betydelig.
Nitrater: Disse medisinene, som nitroglyserin, utvider blodårene og forbedrer blodstrømmen til hjertet. Selv om de ikke er ofte brukt på lang sikt etter stentplassering, kan noen pasienter finne dem gunstige for å håndtere symptomer som brystsmerter eller angina.
Kalsiumkanalblokkere: Denne klassen av medisiner kan slappe av blodårene, forbedre blodstrømmen til hjertet og styre blodtrykket. Medisiner som amlodipin, nifedipin og diltiazem kan brukes i kombinasjon med andre medisiner.
Det er viktig å merke seg at medisineringsregimer kan variere basert på pasientens underliggende tilstander, typen stentprosedyre som utføres og individuell respons på medisinene. De spesifikke medisinene, dosene og behandlingens varighet er vanligvis foreskrevet og nøye overvåket av en helsepersonell, vanligvis en kardiolog, som vil skreddersy behandlingsplanen for å optimalisere pasientens resultater og sikre deres langsiktige velvære.