Betydningen av sosiale faktorer
Selvstyring er den viktigste faktoren for effektiv diabetesbehandling. For ungdom med type 1 diabetes er motivasjonen for å unngå sykdomssymptomer ofte tilstrekkelig. Men for barn, unge og voksne med type 2 diabetes kan sosiale effekter av sykdommen eller dens årsaker hemme god selvomsorg og sunn livsstil.
Vanlige sosiale utfordringer
- Frykt for spottselse: Barn som trenger sukker for lavt blodsukker kan oppleve at klassekammerater mener det er «uferdig» at de får «godbiter».
- Diskriminering og isolasjon: Ungdom med type 2 diabetes kommer ofte fra lavere inntektsgrupper eller minoriteter og kan kjenne seg forskjellige. Manglende sosiale invitasjoner og depression kan underminere motivasjonen for selvomsorg.
- Velge «normalitet» fremfor selvomsorg: Voksne kan føle press til å spise uheldig ved sosiale arrangementer for å unngå kommentarer, selv om det skader sin helse.
Advarsler som bør tas på alvor
Irritabilitet, skjuling av mat, overspising, løgn om blodsukker eller kosthold, motstand mot fysisk aktivitet og depression er vanlige tegn på at en ungdom med diabetes sliter med sosial tilpasning. Depression er hyppig knyttet til diabetes og kan forvirre selvomsorg.
Hva kan hjelpe?
- Familiemedlemmer som mestrer diabetes kan være gode forbilder.
- Diabetesleirer og støttenettverk gir mulighet til å møte andre i samme situasjon.
- Familie- og vennekretsens holdninger til mat, spisevaner og trening er enten en stor hjelp eller en stor barrier.
Forebygging gjennom kunnskap
Generell opplæring om diabetes i samfunnet kan støtte de som lever med sykdommen. Husk at hele familien påvirkes, og endringer i familiens vaner gavner alle. Nasjonal oppmerksomhet på de langsiktige medisinske, sosiale og psykologiske konsekvensene av diabetes er avgjørende.