1. Hyperglykemi:Insulin er et hormon som hjelper til med å regulere blodsukkernivået ved å la glukose komme inn i cellene for energi. Uten funksjonelle insulinreseptorer ville ikke cellene være i stand til å ta opp glukose fra blodet, noe som fører til en opphopning av glukose i blodet, noe som resulterer i hyperglykemi.
2. Nedsatt glukoseopptak:Insulinreseptorer er kritiske for transport av glukose til ulike vev, spesielt muskel-, lever- og fettvev. Uten funksjonelle insulinreseptorer ville ikke disse vevene være i stand til effektivt å ta opp glukose fra blodet, noe som fører til redusert glukoseutnyttelse og økte blodsukkernivåer.
3. Redusert glukoselagring:Insulin fremmer også lagring av glukose i form av glykogen i lever og muskler. Uten funksjonelle insulinreseptorer ville disse vevenes evne til å lagre glukose være svekket, noe som bidrar til forhøyede blodsukkernivåer.
4. Økt glukoneogenese:Som svar på insulinresistens eller -mangel kan kroppen øke produksjonen av glukose ved en prosess som kalles glukoneogenese, primært i leveren. Denne prosessen omdanner ikke-karbohydratstoffer til glukose, og bidrar ytterligere til høyere blodsukkernivåer.
5. Ketoacidose:I alvorlige tilfeller kan manglende evne til å utnytte glukose til energi føre til opphopning av ketoner i blodet, en tilstand kjent som ketoacidose. Dette er spesielt vanlig hos personer med type 1 diabetes hvor det er absolutt mangel på insulin.
Derfor, hvis insulinreseptorer sluttet å virke, vil den samlede effekten være en svekket evne til cellene til å ta opp og utnytte glukose, noe som resulterer i forhøyede blodsukkernivåer og potensielt føre til alvorlige komplikasjoner som hyperglykemi, ketoacidose og langsiktig skade på ulike vev.