Rusavhengighetsrehabiliteringsrater gir deprimere lesing. Generelt er avhengighetsrehabiliteringsrater veldig lave, selv om disse statistikkene avhenger av selve rusmidlet, noen er vanskeligere å slippe unna enn andre. Som en regi, påstår institusjoner som National Institute on Drug Abuse and Addiction at flere behandlingsmetoder, som medikamenter så vel som poliklinisk kognitiv terapi, må brukes samtidig for å maksimere sjansene for rehabilitering.
Ifølge Substance Abuse and Mental Health Service Administration, defineres rehabilitering fra avhengighet som å ikke returnere til avhengighet i fem år etter at man har fullført et rehabiliteringsprogram av en eller annen art.
I 1998 finansierte Substance Abuse and Mental Health Service Administration en studie om rehabiliteringsrater for ulike rusmidler. De to rusmidlene hvor recidivrater var ekstremt høye var alkohol og heroin – 86 prosent og over 90 prosent henholdsvis. Kokain har en recidivrate på 55 prosent, mens crack (en form for kokain) har en mye høyere recidivrate på 84 prosent. De høyeste rehabiliteringsratene finnes blant inhalanter og hallucinogener, der kun ca. 40 prosent vil recidivere innen femårsrammen. For alle narkotika tatt sammen, inkludert legale smertepiller som misbrukes, er recidivraten 69 prosent.
Generelt sett, nevner NIDA tre spesifikke typer strategier for rehabilitering. Den første er ren avgiftning, der et erstatningsmiddel brukes i stedet for det skadelige for å kontrollere avinningsymptomer. For det andre, finnes det kognitive metoder som oppmuntrer taklingsevner hos pasienter. Kognitive metoder vektlegger mental motivasjon og bruk av fornuft for å stoppe recidiv. For det tredje, finnes det inneliggende programmer som er svært strukturerte og intense prosesser som er rettet mot å endre holdninger og atferd. Disse varierer i behandlingslengde, men generelt er bruken av alle tre, eller minst to av disse metodene, sentral for å holde det avhengighetsskapende rusmidlet unna.
Store rehabiliteringssamfunn som Sober Place har identifisert fem grunner til feilet ved rusbehandlingsprogrammer. Disse inkluderer manglende langsiktig planlegging, nektelse til å se de underliggende psykologiske årsakene til avhengighet, fravær av taklingsevner, å bli i usunne relasjoner og lav selvverdi.
I en 2009-rapport, nevner NIDA flere ting som er absolut sentrale for rusrehabilitering, mangel på som forklarer de deprimerende recidivtallene. Blant annet, er å vedlikeholde behandling i den nødvendige tidsperioden absolutt kritisk for rehabilitering. I tillegg er psykologisk rådving også sentralt viktig som en form for overvåking av pasienten, en prosess som er for langsiktig. Til slutt, må behandlingsprogrammet selv vurderes kontinuerlig for sin passform til pasienten. Kort sagt, er konstant overvåking av pasienten sentralt viktig for rehabilitering.
Rusavhengighet
Kokain: Forstå det illegale stimulantet fra kokablader
Behandling av tenårsalkoholavhengighet: Forstå forskjellene
Forståelse av helserisikoer ved alkoholisme
Finnes det en "mest avhengighetsgjørende" videospill? Nei – det er personlig, ikke en rangering