Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forståelse av narkotikaavhengighet: Trender, konsekvenser og hjelp

I USA har dødelighetsratene for narkotikaavhengighet steget med 540 prosent siden 1980. Det er estimert at seks millioner barn har minst en narkotikaavhengig forelder hjemme. Bruken av narkotika som et bewältigingsmekanisme har blitt en del av våre hverdagslivsstiler, selv om koffein- og nikotinbruk bleker i sammenligning med effektene av de harde stoffer som nå er så lett tilgjengelige.

Identifisering

Narkotikaavhengighet er en tilstand der en person blir avhengig av effektene av et ulovlig eller reseptbelagt legemiddel. Den fysiske og psykologiske avhengigheten skaper en situasjon der legemidlet blir den primære motivasjonen i et persons liv. Stimulerende midler, opioider, beroligende midler og hallucinogener utgjør de ulike kategoriene av avhengighetsskapende stoffer. Sannsynligheten for at noen blir avhengig av et narkotikk avhenger av kroppskjemien hans og den avhengighetsskapende potensen til et narkotikk. På grunn av dets fysiske effekter på kroppen, klassifiseres narkotikaavhengighet som en sykdom så vel som en atferdsforstyrrelse. Årsakene til avhengighet kan være genetiske, miljømessige eller lærlige.

Funksjon

Den diagnostiske og statistiske manualen for psykiske lidelser identifiserer tre stadier av avhengighet innenfor avhengighetssyklusen. Stadium én er Preokupasjon/Antisipasjon. Dette er et tenkemønster der en person underholder tanker og følelser rundt narkotikaopplevelsen, og antisiperer neste "fix".
Stadium to er Binge/Intoksikasjon. Dette er den faktiske narkotikabruksopplevelsen.
Stadium tre er Abstinens/Negativ effekt. Dette begynner å ta plass mens effekten av narkotika avtar.
Disse stadiene kan forekomme mange ganger i løpet av en dag og bli mer intense jo lenger en person forblir avhengig. Dette er en progresiv prosess som til slutt blir det sentrale fokus i et persons liv.

Egenskaper

Fysiske og atferdsmessige tegn på narkotikaavhengighet er ganske enkle å oppdage. Tegn kan variere avhengig av typen narkotikk som brukes. Stemningssvingninger, uro, høye energinivåer og vektreduksjon er vanlige for de som er avhengige av stimulerende midler. Forvirring, langsomme bevegelser og redusert talemønster er vanlige ved opioid- og beroligende bruk. Kledeendringer der langermete bukser brukes – selv når værforholdene er varme – kan være et tegn på intravenøs bruk. Neseblødning, økt hoste og slem, eller plutselige vektendringer er også mulige tegn på narkotikaavhengighet.

Forebygging/Løsning

Behandlingsalternativer for narkotikaavhengighet varierer i henhold til individets behov og typen narkotikk som inngis. Atferdsterapi brukes for å adressere de psykologiske aspektene, mens medikamentøs terapi brukes for å lettelse abstinenseffekter og for å hjelpe en person med å mestre livet uten narkotika. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig i tilfeller der en person blir en fare for seg selv eller andre; eller i tilfeller av alvorlig abstinens. Støttegrupper, som Anonyme Narkomane, er også en del av behandlingsprosessen. Disse er lokalsamfunnsbaserte møter som finner sted i lokaler, kirker og hjem. De gir et miljø der folk kan diskutere sine erfaringer i et trygt, konfidensielt miljø.

Advarsel

Narkotikaavhengighet er like mye en fysisk tilstand som en psykologisk mental tilstand. Jo mer en person bruker, jo mer blir de kjemiske prosessene i hjernen avhengige av narkotikets effekter. Hjernen utvikler raskt en toleranse for narkotikets effekter, og det er grunnen til at brukere krever økte mengder for å få samme effekt. Etter langvarig bruk er hjernen ute av stand til å fungere normalt uten tilstedeværelsen av narkotikka i systemet. Det forklarer abstinenssymptomene opplevd når noen går "kald kalkun". Ved dette tidspunkt er hjernen ute av stand til å koordinere kroppslige prosesser. Svetting, tremor, kvalme og irritabilitet er typiske symptomer opplevd mens kroppen prøver å stabilisere seg. En persons overordnede kroppskjemi kan bli permanent endret som resultat av langvarig bruk. Som et resultat er risikoen for recidiv alltid en bekymring, selv etter år med avhold.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt