1. Eksperimentell bruk:
– Enkeltpersoner prøver stoffet en eller noen få ganger av nysgjerrighet eller sosialt press.
– Bruk er typisk sporadisk og ikke vanemessig.
2. Sosial/rekreasjonsbruk:
– Enkeltpersoner bruker stoffet i sosiale sammenhenger eller til rekreasjonsformål.
- Bruk er sporadisk eller periodisk og forstyrrer ikke i vesentlig grad dagliglivet eller ansvar.
3. Økt bruk og toleranse:
– Enkeltpersoner begynner å bruke stoffet oftere, og deres toleranse for stoffets virkning øker.
– De kan oppleve et ønske om å bruke stoffet for å føle seg «normal» eller for å mestre stress eller ubehag.
4. Avhengighet og tvang:
– Enkeltpersoner utvikler en fysisk og psykisk avhengighet av stoffet.
– De kan oppleve abstinenssymptomer når de slutter eller reduserer bruken og føler seg tvunget til å bruke stoffet til tross for negative konsekvenser.
5. Avhengighet:
– Enkeltpersoner oppfyller kriteriene for rusforstyrrelse, preget av tvangsbruk til tross for negative effekter på helse, relasjoner, karriere og generelt velvære.
– Avhengighet er et alvorlig stadium hvor individer ofte trenger profesjonell intervensjon og behandling for å overvinne sin avhengighet.
Det er viktig å merke seg at progresjonen gjennom disse stadiene kan variere fra person til person, og ikke alle som bruker et stoff vil nødvendigvis utvikle seg til avhengighet. I tillegg kan stadiene av avhengighet overlappe eller oppstå utenfor rekkefølge.