1. Bildedannelse på netthinnen: Hvert av øynene våre fanger et bilde av den visuelle scenen på netthinnen. Lys fra omgivelsene kommer inn i øyet gjennom hornhinnen og pupillen, passerer gjennom linsen og konvergerer på netthinnen på baksiden av øyet. Her konverterer spesialiserte fotoreseptorceller, kalt staver og kjegler, lys til elektriske signaler.
2. Overføring av signaler til hjernen: Disse elektriske signalene fra fotoreseptorene blir deretter overført gjennom synsnerven og går til hjernestammen. De krysser over ved den optiske chiasmen, noe som betyr at informasjon fra høyre synsfelt sendes til venstre hjernehalvdel, og informasjon fra venstre synsfelt sendes til høyre hjernehalvdel.
3. Binocular Fusion: Når de visuelle signalene når hjernen, begynner den visuelle cortex i occipitallappene å behandle og tolke dem. En avgjørende prosess som skjer her er binokulær fusjon. Hjernen kombinerer den litt forskjellige visuelle informasjonen fra hvert øye for å danne et enkelt, enhetlig bilde. Dette sammenslåtte bildet virker tredimensjonalt fordi det inneholder detaljert informasjon om dybden og romlige forhold til objekter i miljøet.
4. Konvergens: Dette refererer til koordineringen av øyebevegelser slik at begge øynene peker mot samme objekt av interesse. Når du fokuserer på et objekt, roterer øynene dine litt innover slik at de optiske aksene til begge øynene krysser hverandre ved objektets plassering. Dette sikrer at de tilsvarende punktene på netthinnen mottar lys fra de samme stedene i den visuelle scenen.
5. Ulikhetsbehandling: En annen viktig prosess i kikkertsyn er ulikhetsbehandling. Hjernen analyserer subtile forskjeller mellom venstre og høyre øyebilde, kjent som binokulær disparitet. Basert på disse forskjellene kan hjernen nøyaktig bedømme de relative avstandene til objekter, og hjelpe oss med å oppfatte dybden.
Gjennom disse koordinerte prosessene jobber våre to øyne sømløst for å gi oss en detaljert og sammenhengende forståelse av den tredimensjonale verden rundt oss. Den nøyaktige justeringen av øynene våre og hjernens sofistikerte bildebehandling gjør at vi kan bevege oss trygt gjennom miljøet og samhandle med objekter nøyaktig.