På 1800-tallet var skarlagensfeber en ledende dødsårsak blant barn , med anslagsvis 1 million dødsfall per år over hele verden. Utviklingen av antibiotika tidlig på 1900-tallet førte til en dramatisk nedgang i forekomsten av skarlagensfeber, men den ses fortsatt av og til i dag.
Skarlagensfeber spres ved kontakt med luftveisdråper , for eksempel når en smittet person hoster eller nyser. Det kan også spres ved kontakt med forurensede gjenstander, som leker eller klær. Symptomene på skarlagensfeber vises vanligvis 2-5 dager etter eksponering for bakteriene.
Det vanligste symptomet på skarlagensfeber er utslett , som vanligvis starter i ansiktet og deretter sprer seg til resten av kroppen. Utslettet er vanligvis rødt og fint, og det føles som sandpapir å ta på. Andre symptomer på skarlagensfeber inkluderer:
* Sår hals
* Feber
* Hodepine
* Kvalme
* Oppkast
* Diaré
Skarlagensfeber kan behandles med antibiotika , som er effektive til å drepe bakteriene som forårsaker sykdommen. Behandlingen varer vanligvis i 10 dager, og det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren selv om symptomene har blitt bedre.
Skarlagensfeber er en alvorlig sykdom , men det er vanligvis kureres med antibiotika. Det er imidlertid viktig å oppsøke lege så snart som mulig hvis du tror du kan ha skarlagensfeber, da det kan oppstå komplikasjoner hvis sykdommen ikke behandles raskt.
Noen av komplikasjonene til skarlagensfeber inkluderer:
* Lungebetennelse
* Meningitt
* Sepsis
* Nyresvikt
* Revmatisk feber
Revmatisk feber er en alvorlig komplikasjon som kan utvikle seg etter skarlagensfeber. Revmatisk feber påvirker leddene, hjertet og hjernen, og det kan føre til permanent skade på disse organene.
Skarlagensfeber er en sykdom som kan forebygges , og den beste måten å forhindre det på er å vaksinere seg mot GAS. GAS-vaksinen er tilgjengelig for barn og voksne, og den anbefales til personer som har høy risiko for å utvikle skarlagensfeber, for eksempel de som har et svekket immunforsvar eller som bor i nærhet med noen som har skarlagensfeber.