1. Fysiske barrierer:
* Den første forsvarslinjen er de fysiske barrierene som hindrer patogener i å komme inn i kroppen. Disse inkluderer hud, slimhinner, spytt, tårer og magesyre.
2. Medfødt immunrespons:
* Når patogener bryter de fysiske barrierene, starter den medfødte immunresponsen. Dette inkluderer ulike mekanismer som gir umiddelbar, men ikke-spesifikk beskyttelse.
* Fagocytter (f.eks. makrofager, nøytrofiler) oppsluker og ødelegger fremmede partikler gjennom en prosess som kalles fagocytose.
* Natural killer (NK) celler gjenkjenner og eliminerer infiserte eller unormale celler.
* Spesialiserte proteiner kalt cytokiner fungerer som budbringere, signaliserer andre immunceller og koordinerer immunresponsen.
* Betennelse oppstår som en beskyttende respons, og bringer flere immunceller til infeksjonsstedet og utløser lokal hevelse, varme og smerte.
3. Adaptiv immunrespons:
* Den adaptive immunresponsen er mer spesifikk og tar tid å utvikle etter å ha møtt et patogen for første gang. Det innebærer:
* Lymfocytter, hovedsakelig B-celler og T-celler, er ansvarlige for å gjenkjenne og målrette mot spesifikke patogener.
* B-celler produserer antistoffer som binder seg til spesifikke antigener (deler av patogener) og nøytraliserer dem eller merker dem for ødeleggelse.
* T-celler kommer i forskjellige typer, inkludert hjelpe-T-celler som koordinerer immunresponser, cytotoksiske T-celler som direkte dreper infiserte celler, og regulatoriske T-celler som forhindrer overdreven immunreaksjoner.
* Minneceller dannes etter en infeksjon, noe som lar immunsystemet montere en raskere og mer effektiv respons hvis det samme patogenet påtreffes igjen. Dette er grunnlaget for vaksinasjon.
4. Komplementsystem:
* Komplementsystemet er en gruppe proteiner som arbeider sammen for å øke effektiviteten til antistoffer og fagocytiske celler. Det kan direkte lysere (ødelegge) visse patogener eller opsonisere dem, noe som gjør dem mer utsatt for fagocytose.
5. Regulering og toleranse:
* Immunsystemet har mekanismer for å regulere responsen for å forhindre overdreven eller upassende immunreaksjoner. Dette inkluderer immuntoleranse, som hindrer immunsystemet i å angripe kroppens eget vev.
Immunsystemet gjennomgår kontinuerlig utvikling, tilpasning og hukommelsesdannelse, noe som gjør det i stand til å gjenkjenne og reagere på et stort utvalg av patogener gjennom et individs levetid.