Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Gonoré-testing etter abort: Er det rutine?

Gonoré-testing etter abort er ikke universelt påbudt men kan anbefales basert på klinisk kontekst.

Når testing vurderes

  • SMITT-risikofaktorer: Nye/flere partnere, inkonsekvent kondombruk, partner med SMITT, tidligere SMITT-historikk.
  • Klinisk mistanke: Cervisitt, PID-symptomer, unormal utflod.
  • Residivert fostertap: Noen retningslinjer inkluderer SMITT-screening i RPL-utredning (selv om evidens for gonoré som direkte årsak er begrenset).
  • Pasientønskje: Alltid passende å teste hvis pasienten ønsker.
  • Folkehelse-settinger: Opt-out screening kan være standard.

Hvorfor det betyr noe

  • Ubehandlet gonoré → PID → tubær infertilitet, ekstrauterin graviditet, kronisk beckensmerte.
  • Vertikal overføringsrisiko i fremtidig svangerskap (ophthalmia neonatorum).
  • Asymptomatisk infeksjon er vanlig (spesielt hos kvinner).

Testmetoder

  • NAAT (nukleinsyre-forsterkningstest) på endoservikalt/vaginalt/urinprøve – gullstandard.
  • Dyrking hvis antimikrobiell følsomhet nødvendig.

Anbefaling

Diskuter med din OB/GYN eller helsepersonell. De vil vurdere dine individuelle risikofaktorer, retningslinjer fulgt av deres praksis, og dine preferanser. Hvis du har bekymring for SMITT-eksponering, be om testing – det er enkelt, konfidensielt, og behandelbart.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt