1. Hjertefrekvens: Det parasympatiske systemet reduserer hjertefrekvensen ved å redusere frekvensen av elektriske impulser generert av sinoatrial node (SA-knuten). Denne effekten medieres primært gjennom vagusnerven.
2. Kontraktilitet: Parasympatisk stimulering reduserer myokardial kontraktilitet, og reduserer kraften til hjertekontraksjoner.
3. AV-ledning: Vagusnerven kan forårsake små forsinkelser i ledningen av elektriske impulser fra atriene til ventriklene gjennom den atrioventrikulære noden (AV-noden).
Sympatiske effekter:
1. Hjertefrekvens: Det sympatiske nervesystemet øker hjertefrekvensen ved å akselerere de elektriske impulsene som genereres av SA-noden.
2. Kontraktilitet: Sympatisk stimulering forbedrer myokardial kontraktilitet, noe som fører til kraftigere hjertesammentrekninger.
3. AV-ledning: Det sympatiske systemet muliggjør raskere ledning av elektriske impulser gjennom AV-knuten, noe som muliggjør mer effektiv overføring av signaler fra atria til ventriklene.
4. Vasodilatasjon og innsnevring: Sympatisk stimulering kan indirekte påvirke hjertet ved å forårsake innsnevring eller utvidelse av blodårene i koronarsirkulasjonen. Innsnevring reduserer blodtilførselen til hjertet, mens utvidelse øker den.
5. Arytmier: Overdreven sympatisk aktivitet kan føre til unormale hjerterytmer, som takykardi (rask hjertefrekvens) eller arytmier (uregelmessig hjertefrekvens).
Totalt sett spiller det autonome nervesystemet en avgjørende rolle i å regulere hjertefrekvens, kontraktilitet og elektrisk ledning. Mens det parasympatiske systemet generelt bremser hjertet og dets aktiviteter, virker det sympatiske systemet for å akselerere og styrke hjertets funksjon, og forbereder kroppen på fysiske eller stressende situasjoner.