Myokardiet er det tykke, muskulære midtre laget av hjertets vegg, ansvarlig for hjertets pumpetiltak. Det ligger mellom det indre endokardiet og det ytre epikardiet.
Struktur
- Sammensatt av kardiomyocyter (hjertemuskelceller)
- Cellene er forgrenede og koblet sammen via interkalerte diskar
- Arrangert i komplekse spiral- og sirkulære mønstre
- Inneholder hjertets ledningssystem (SA-node, AV-node, His-bunt, Purkinje-fibre)
Unike egenskaper ved hjertemuskel
- Involontær kontroll: Regulert av autonomt nervesystem
- Autorytmisitet: Kan generere egne elektriske impulser
- Synkronisert kontraksjon: Gap-junctioner i interkalerte diskar tillater rask elektrisk spredning
- Høy mitokondrietetthet: Støtter kontinuerlig aerob metabolisme
- Rik kapillærnettverk: Sikrer oksygenforsyning
Funksjon
Myokardiet kontraherer og avspenner seg rytmisk for å pumpe blod:
- Systole: Ventrikulær kontraksjon utkaster blod i lungesirkulasjon og systemisk sirkulasjon
- Diastole: Ventrikulær avspenning tillater fylling fra formaken
Klinisk relevans
- Myokardial infarkt: Iskemi som forårsaker kardiomyocytdød
- Kardiomyopatier: Hjertemuskelsykdommer (dilatat, hypertrof, restriktiv)
- Myokarditt: Inflammasjon i hjertemuskel, ofte viral
- Hjertesvikt: Redusert systolisk og/eller diastolisk funksjon
Myokardiets tykkelse varierer: tykkest i venstre ventrikel (systemisk sirkulasjon), tynnere i høyre ventrikel (lungesirkulasjon), og tynnest i formakene.