Alkohol forstyrrer hjertets elektriske aktivitet gjennom flere direkte og indirekte baner, og øker risikoen for arytmier både akutt og ved kronisk bruk. Å forstå disse mekanismene er avgjørende for forebygging og behandling.
Elektrofysiologiske mekanismer
- Direkte myocyt-depresjon: Alkohol reduserer natrium- og kalsiumkanalfunksjon, saktar ledning og forlenger refrakterperioder.
- Effekt på ledningssystemet: Det saktar AV-nodaledning (forlenget PR-intervall), kan forverre bundle branch-block, og undertrykker sinusnodens automatisme.
- Autonom ubalanse: Akutt utløser alkohol en parasympatisk bølge som forårsaker bradykardi og AV-blokk. Kronisk oppregulerer det sympatisk tone, fremmer atriektopi og forhørsflimmer (AF).
- Elektrolytforstyrrelser: Hypokaliemi, hypomagnesi og hypofosfatemi forsinkar repolarisering og fremmer trigget aktivitet.
- Strukturell remodeling: Kronisk tung bruk forårsaker atrieal fibrose og forstørret venstre forhør, skaper substrat for persistens AF.
Kliniske syndromer
- Holiday Heart Syndrome: Akutt binge-drikking utløser nydebut AF i strukturelt normale hjerter; som regel selvavgrensende.
- Alkoholikardiomyopati: Kronisk bruk fører til dilatert kardiomyopati med AF/flimmer, ventrikulær ektopi og ledningssykdom.
- Avhengighet/avsetning: Sympatisk bølge under avsetning kan utløse takyarrytmier og anfall.
Risikovurdering
- 1–2 drikk/dag: AF-risiko øker 8–16 % per drikk (dose-respons-forhold).
- > 3 drikk/dag: 2–3 ganger høyere AF-risiko; 2 ganger høyere risiko for plutselig hjertefød.
- Avhold reverserer Holiday Heart-syndrom, men strukturell remodeling kan persistere.
Behandlingsstrategier
- Screen for alkoholbruk (f.eks. AUDIT-C).
- Rådgiv om reduksjon eller avhold (førstevalg ved alkoholrelatert AF).
- Standard frekvens/rytmkontroll per retningslinjer; korriger elektrolytavvik.
- Gi tiamin 100 mg IV/IM før glukose for å forhindre Wernickes encefalopati.