Påstanden om at frostskader er en konsekvens av forsøket på å opprettholde kjernetemperaturen er feil. Frostskader er en medisinsk tilstand som oppstår når kroppsvev fryser, vanligvis som et resultat av eksponering for ekstremt kalde temperaturer. Det rammer oftest fingrene, tærne, ørene, nesen og kinnene, som er lengst fra kroppens kjerne og har mindre blodgjennomstrømning.
Mens kroppens kjernetemperatur kan påvirkes av ekstreme temperaturer, er ikke frostskader en beskyttende reaksjon for å opprettholde kjernetemperaturen. I stedet oppstår frostskader når blodstrømmen til ekstremitetene reduseres, noe som gjør at vev blir sårbart for frysing.
