1. Kronisk hepatitt B: Behandling anbefales generelt for personer med kronisk hepatitt B, som betyr at de har hatt infeksjonen i mer enn seks måneder. Kronisk HBV-infeksjon kan føre til leverskade, skrumplever og leverkreft.
2. HBV DNA-nivåer: Høye nivåer av HBV-DNA i blodet indikerer høy virusmengde og økt risiko for leverskade. Behandling anbefales vanligvis for personer med vedvarende forhøyede HBV-DNA-nivåer.
3. Leverskade: Behandling kan anbefales hvis det er tegn på leverskade, slik som forhøyede leverenzymer, betennelse eller fibrose. Leverskade kan vurderes gjennom blodprøver og leverbiopsier.
4. Levercirrhose: Behandling anbefales sterkt for personer med levercirrhose forårsaket av HBV-infeksjon. Skrumplever er et avansert stadium av leverarrdannelse som kan føre til leversvikt og komplikasjoner.
5. Risikofaktorer: Enkelte individer har høyere risiko for å utvikle komplikasjoner fra HBV-infeksjon og kan bli prioritert for behandling. Disse inkluderer personer med samtidige infeksjoner (f.eks. hepatitt C eller HIV), de med en familiehistorie med leversykdom, de som er immunsupprimerte, eller de som deltar i høyrisikoatferd (f.eks. intravenøs bruk av narkotika eller ubeskyttet sex).
6. Alder: Behandling kan være mer fordelaktig for yngre individer som har lengre forventet levealder for å forhindre langsiktige leverkomplikasjoner.
7. Graviditet: Gravide kvinner med HBV-infeksjon kan kreve nøye overvåking og antiviral behandling for å forhindre overføring av viruset til den nyfødte.
Det er avgjørende å konsultere en helsepersonell som spesialiserer seg på leversykdommer (hepatolog) eller en spesialist på infeksjonssykdommer for å bestemme den beste behandlingstilnærmingen basert på individuelle omstendigheter og vurdering av ulike faktorer. De kan anbefale de mest passende behandlingsalternativene og overvåke responsen på behandlingen.