1. Forbedrede leverfunksjonstester :Leverfunksjonstester (LFT), som alaninaminotransferase (ALT) og aspartataminotransferase (AST), kan begynne å gå tilbake til normale nivåer etter hvert som leveren kommer seg.
2. Redusert viral belastning :Mengden av hepatitt B-virus (HBV) i blodet, kjent som virusmengden, kan reduseres ettersom immunsystemet effektivt kontrollerer infeksjonen.
3. Økt hepatitt B overflateantistoff (anti-HB) :Utviklingen av anti-HBs-antistoffer indikerer at kroppen produserer en immunrespons mot HBV, noe som tyder på bedring.
4. Fjerning av hepatitt B e-antigen (HBeAg) :Tilstedeværelsen av HBeAg i blodet indikerer aktiv viral replikasjon. Clearance av HBeAg og påfølgende opptreden av anti-HBe-antistoffer er tegn på bedring.
5. Histologiske forbedringer :Leverbiopsi kan avsløre forbedringer i leverbetennelse og skade ettersom hepatitt B-infeksjonen forsvinner.
6. Normalisering av bilirubinnivåer :Forhøyede bilirubinnivåer, som kan forårsake gulsott, kan gå tilbake til det normale ettersom leverfunksjonen forbedres.
7. Generell velvære :Enkeltpersoner kan begynne å føle seg bedre, med reduserte symptomer som tretthet, ubehag i magen og tap av appetitt.
8. Langtidsovervåking :Selv etter bedring etter akutt hepatitt B, er langtidsovervåking viktig for å sikre vedvarende viral undertrykkelse og forhindre komplikasjoner som levercirrhose eller hepatocellulært karsinom.
Det er viktig å merke seg at utvinningsforløpet fra hepatitt B kan variere mellom individer, og tegn på bedring kan vises gradvis over tid. Konsultasjon med helsepersonell er avgjørende for riktig overvåking og vurdering av bedring.