Lady Macbeth viser ingen fysisk sykdom, men dyp psykologisk oppløsning:
- Skyld/angre: «Ut, forbannet flekk» – tvangsmessig håndvask (søvnvandringsscenen) symboliserer evnen til å rense samvittigheten.
- Insomni: «Sov ikke mer» – Macbeths mord på Duncan ødelegger hennes fred.
- Søvnvandring: Gåtur i søvn med bekjennelsestale – dissosiasjon fra våkent undertrykking.
- Psykotiske trekk: Hallusinasjoner (blodslukt), desorganisert tale.
- Selvmord: Død utenfor scenen rapportert av Seyton («Dronningen, min herre, er død»).
Tolkning
Skuespiller skildrer skylds etsende makt. Moderne linse: mulig PTSD, stor depresjon med psyktiske trekk, eller kortvarig psyktisk forstyrrelse utløst av moralsk skade. Hennes initielle ruthløshet kontrasterer med total kollaps.
Macbeths svar («I morgen og i morgen og i morgen») speiler bedøvelse over hennes tap.