HIV retter seg først og fremst mot og ødelegger en type hvite blodceller kalt en CD4+ T-celle, også kjent som en hjelpe-T-celle. Disse cellene spiller en kritisk rolle i kroppens immunsystem, og bidrar til å koordinere og styrke immunresponsen mot infeksjoner og sykdommer. HIV infiserer disse cellene og bruker dem til å replikere og produsere flere kopier av viruset.
Mens HIV kan finnes i ulike kroppsvæsker og vev, er lymfesystemet og lymfeknuter spesielt viktige steder for HIV-replikasjon og utholdenhet. Lymfesystemet er et nettverk av kar, vev og organer som hjelper til med å drenere væske fra vev og spiller en avgjørende rolle i immunovervåking og respons. Lymfeknuter er små, bønneformede strukturer plassert i hele kroppen som filtrerer og fanger fremmede stoffer, inkludert virus og bakterier.
I de tidlige stadiene av HIV-infeksjon, retter viruset seg primært mot og replikerer i CD4+ T-celler i slimhinnevevet i mage-tarmkanalen og skjeden. Men etter hvert som infeksjonen utvikler seg og går inn i den kroniske fasen, kjent som AIDS (ervervet immunsviktsyndrom), spres HIV gjennom hele kroppen, inkludert lymfesystemet.
Den høye konsentrasjonen av CD4+ T-celler og den konstante resirkulasjonen av immunceller i lymfesystemet gjør det til et ideelt miljø for HIV-replikasjon og spredning. Viruset kan infisere og ødelegge CD4+ T-celler i lymfeknutene, noe som fører til en betydelig utarming av disse avgjørende immuncellene. Denne uttømmingen svekker kroppens immunsystem og gjør individer mer utsatt for ulike opportunistiske infeksjoner og sykdommer.