Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Spotting mellom menstruasjoner: Årsaker, varslingssignaler og når man skal til lege

Intermenstruelt blødning (spotting) har mange årsaker, fra godartede til alvorlige. Å spore mønster og assosierte symptomer hjelper med å veilede evaluering.

Hormonelle årsaker

  • Orale kontraceptiva (gennembruddsblødning, spesielt første 3 mnd, ved glemte piller, eller lav-dose formuleringer).
  • IUD-er (kobber: tungere menstruasjon pluss spotting; hormonelle: uregelmessig spotting initialt).
  • Perimenopause (uregelmessig ovulasjon).
  • PCOS (anovulasjon som fører til uopposit østrogen).
  • Sjoldbruskkdysfunksjon (hypo- eller hyperthyreose).

Strukturelle/Anatomiske årsaker

  • Endometrie- eller cervikale polypper.
  • Livmormyomer (spesielt submukøse).
  • Adenomyose.
  • Cervikal ektropion (ofte forårsaker postkoital spotting).

Infeksiøse/Inflammatoriske årsaker

  • SOI: klamydia, gonoré, trichomonas, HSV.
  • Cervisitt, endometritt, PID.
  • Vaginit (gjær, BV) – vanligvis med utflod, ikke isolert spotting.

Graviditetsrelaterte

  • Implantasjonsblødning (6–12 dager post-ovulasjon).
  • Tidlig abort eller ektopisk graviditet.

Medikamenter/Kosttilskudd

  • Antikoagulantia, antiaggregantia, steroid, noen urter (dong quai, ginseng).

Malignitet (Sjeldent men kritisk)

  • Cervikal, endometrial, ovarial, eller vaginal kreft.
  • Ettermemenopausalt blødning = kreft til motsatt er bevist.

Når man skal til kliniker

  • Spotting som varer mer enn 3 sykluser eller mer enn 7 dager.
  • Tung blødning, koaguler, eller smerte.
  • Postkoitalt blødning.
  • Ettermemenopausalt blødning.
  • Assosierte symptomer (feber, utflod, vekttap).
  • Ved bruk av antikoagulantia eller med blødningslidelse.

Diagnose innebærer typisk anamnese, undersøkelse, graviditetstest, SOI-screening, ultralyd, Pap/HPV-testing, og muligvis hysteroskopi eller biopsi.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt