Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Epinefrin (adrenalin): Kilde, fysiologi og klinisk bruk

Epinefrin-oversikt

Epinefrin (adrenalin) er et hormon og nevrotransmitter produsert av binnynen (indre binyre, ovenpå hver nyre). Det er hovedutøveren av den sympatiske «fight-or-flight»-responsen.

Endogene frigivelsesutløsere

  • Akutt stress (fysisk trussel, psykologisk frykt)
  • Hypoglykemi
  • Trening
  • Kuldeeksponering

Viktige fysiologiske effekter

SystemEffektReseptor
Kardiovaskulært↑ Hjertefrekvens, kontraktilitet, ledningsshastighet; ↑ systolisk BT; ↓ diastolisk BT (β₂ vaskodilatasjon i muskel)β₁, β₂, α₁
RespiratoriskBronkiodilatasjon; ↑ hyppighetβ₂
MetabolskGlykogenolys (lever/muskel); lipolys; ↑ blodglukoseβ₂, α₁
ØkulærtMydriase (pupildilatasjon)α₁
HudBlekkhet (vaskokonstriksjon); piloereksjonα₁

Kliniske anvendelser

  • Anafyaksi: IM 0,3–0,5 mg (1:1000) i anterolateral lår – førstelinje, livreddende.
  • Hjertestans: IV/IO 1 mg (1:10 000) hvert 3–5 min (ACLS).
  • Alvorlig astma/krupp: Nebulisert rasemisk epinefrin.
  • Lokalbedøvelse adjuvans: Forlenger varighet, reduserer blødning.

Historisk note

Opprinnelig ekstrahert fra dyrs binyrer (Takamine, 1901). Nå synthetisert rekombinant.

Epinefrin er kroppens ultimative akutte stressmediator – rask, potent og multisystemisk.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt