1. Elektrisk ledningsevne: Plasma er en utmerket leder av elektrisitet. De frie elektronene og ionene i plasma lar elektriske strømmer flyte lett, noe som gjør det nyttig i ulike applikasjoner, som plasmaskjermer, plasmakuttere og fusjonsreaktorer.
2. Magnetisk inneslutning: Plasma er sterkt påvirket av magnetiske felt. Magnetiske felt kan begrense og forme plasma, og forhindre at det kommer i kontakt med veggene i en beholder. Denne egenskapen er avgjørende i fusjonsenergiforskning, der plasma må innesluttes ved ekstremt høye temperaturer og trykk.
3. Debye Shielding: Plasma viser Debye-skjerming, som betyr at det elektriske feltet til en ladet partikkel blir skjermet av det omkringliggende plasmaet. Denne skjermingseffekten er avgjørende for å forstå den kollektive oppførselen til plasma og dannelsen av plasmastrukturer.
4. Ustabiliteter og bølger: Plasma er utsatt for ulike ustabiliteter og bølger på grunn av lav viskositet og høy elektrisk ledningsevne. Disse ustabilitetene og bølgene kan føre til kompleks dynamikk og fenomener, som plasmaturbulens og plasmaoscillasjoner. Å forstå og kontrollere disse ustabilitetene er viktig for plasma inneslutning og stabilitet i fusjonsenheter.
5. Ikke-nøytralitet: Plasma er ikke elektrisk nøytralt totalt sett. Den inneholder både positivt ladede ioner og negativt ladede elektroner, men den totale ladningen er kanskje ikke null. Denne ikke-nøytrale naturen gir opphav til unike egenskaper og oppførsel til plasma.
6. Høy temperatur: Plasma eksisterer vanligvis ved ekstremt høye temperaturer. I fusjonsenergiforskning blir plasma varmet opp til millioner av grader Celsius for å oppnå kjernefysiske fusjonsreaksjoner. Imidlertid kan plasma også eksistere ved lavere temperaturer, for eksempel i fluorescerende lys eller plasmalykter.
7. Gasslignende oppførsel: I noen aspekter oppfører plasma seg som en gass. Den kan ekspandere, komprimere og flyte, og viser egenskaper som trykk og tetthet. Imidlertid skiller dens unike elektromagnetiske egenskaper den fra vanlige gasser.
8. Kvasinutralitet: Til tross for den ikke-nøytrale naturen til plasma, viser det ofte kvasinutralitet i større skala. Dette betyr at de positive og negative ladningene er fordelt på en slik måte at nettoladningen er neglisjerbar over avstander større enn Debye-lengden.
Studiet av plasmaatferd involverer kompleks fysikk, inkludert elektromagnetisme, statistisk mekanikk og væskedynamikk. Plasma kan eksistere naturlig i forskjellige astrofysiske fenomener, som stjerner, solvinder og nordlys. Forståelse og utnyttelse av plasmaadferd er viktig på områder som fusjonsenergi, plasmabehandling, romfremdrift og astrofysikk.