Røntgenstråler er en type elektromagnetisk stråling, som synlig lys og radiobølger, men med mye kortere bølgelengder. De produseres når høyenergipartikler, som elektroner, akselereres og kolliderer med et metallmål. Energien til røntgenstrålene som produseres avhenger av energien til elektronene og atomnummeret til målmaterialet.
Røntgenstråler brukes i en rekke applikasjoner, inkludert medisinsk bildebehandling, sikkerhetskontroll og industriell testing. Ved medisinsk bildebehandling brukes røntgenstråler for å produsere bilder av kroppens indre. Røntgenstrålene absorberes av forskjellige vev i ulik grad, avhengig av deres tetthet. Dette gjør at leger kan se omrisset av bein og organer, og identifisere eventuelle abnormiteter.
Huden er det første laget av vev som røntgenstråler møter når de kommer inn i kroppen. Myke røntgenstråler, som har lavere energi enn harde røntgenstråler, er mer sannsynlig å bli absorbert av huden. Dette er fordi myke røntgenstråler har kortere bølgelengde, noe som betyr at de er mer sannsynlig å samhandle med atomene i huden.
Harde røntgenstråler, derimot, er mer sannsynlig å passere gjennom huden og bli absorbert av dypere vev. Dette er grunnen til at myke røntgenstråler brukes til å avbilde huden og overfladiske strukturer, mens harde røntgenstråler brukes til å avbilde dypere strukturer, som bein og organer.