Hvilke fosterskader kan påvises fra fostervann?

Fostervannsprøve er en prenatal test som innebærer å ta en prøve av fostervann fra fostersekken som omgir det utviklende fosteret. Denne testen kan oppdage ulike fosterdefekter og kromosomavvik. Noen av fosterdefektene som kan oppdages fra fostervann inkluderer:

1. Neural Tube Defects (NTDs) :Fostervannsprøve kan oppdage NTDs som ryggmargsbrokk og anencefali. Disse defektene oppstår på grunn av ufullstendig lukking av nevralrøret under fosterutviklingen.

2. Kromosomavvik :Fostervannsprøve kan identifisere kromosomavvik, slik som Downs syndrom (trisomi 21), trisomi 18 og trisomi 13. Disse tilstandene er forårsaket av tilstedeværelsen av ekstra eller manglende kromosomer.

3. Genetiske lidelser :Fostervannsprøve kan brukes til å diagnostisere spesifikke genetiske lidelser, som cystisk fibrose, sigdcelleanemi og Tay-Sachs sykdom. Disse lidelsene er forårsaket av mutasjoner eller endringer i spesifikke gener.

4. Fosterinfeksjoner :Fostervannsprøve kan oppdage visse fosterinfeksjoner, som cytomegalovirus (CMV), toksoplasmose og røde hunder. Disse infeksjonene kan ha alvorlige konsekvenser for fosteret i utvikling.

5. Lungemodenhet :Fostervannsprøve kan vurdere fosterets lungemodenhet ved å måle nivåene av spesifikke forbindelser, som lecitin og sfingomyelin, i fostervannet. Denne informasjonen er viktig når du vurderer for tidlig fødsel.

6. Rh-inkompatibilitet :Fostervannsprøve kan brukes til å overvåke svangerskap der mor er Rh-negativ og far er Rh-positiv. Denne testen kan bidra til å oppdage Rh-inkompatibilitet, hvor fosteret er Rh-positivt og har risiko for å utvikle hemolytisk anemi.

Det er viktig å merke seg at fostervannsprøver vanligvis utføres mellom 15 og 20 uker av svangerskapet. Det er en relativt sikker prosedyre, men den medfører en liten risiko for komplikasjoner, inkludert lekkasje av fostervann og infeksjon. Derfor er det viktig å diskutere risikoene og fordelene med fostervannsprøver med en helsepersonell før du tar en avgjørelse angående testen.