Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Insentivspirometer: Bruk, fordeler og evidens

Hva er et insentivspirometer?

Et insentivspirometer (I.S.) er et medisinsk utstyr som måler volumet av luft utåndet fra lungene. Det brukes av personer som trenger å trene lungene, som pasienter som gjenoppretter seg etter kirurgi, for å fremme dyp pusting og forhindre stasepneumoni. Det brukes også av personer med astma og KOLS (kransk obstruktiv lungesyke).

Normal pusting

Luft går inn i lungene under inandasjonsfasen og passerer gjennom bronkier. Disse blir stadig mindre, ender i små druelignende klynger kalt alveoler. Det er gjennom de tunne veggene av disse små alveolpose (mindre enn et saltkorn) at karbondioksid passerer fra blodet og oksygen går inn i blodet (gassutveksling). Normal pusting inkluderer av og til sukker, gisping eller veldig dype pust, som ekspanderer lungene fullt ut, og presser luft inn i alveolene.

Redusert lungefunksjon

Muskler påvirket av kirurgi er svake og mindre effektive til de er helt helbredt. Hvis disse er i brystkassen eller magen, kan postoperasjonelle pasienter være motvillige til å ta dype pust pga. ubehag eller smerte. Dette kan få slim til å samle seg i lungene eller til og med delvis kollaps av lungelen (atelektase), med potensial for brystinfeksjon.

Hvordan det fungerer

Ifølge Respiratory Care Journal er insentivspirometeret ment til å la folk etterligne sukker og gisping, og å puste jevnt og dypt. Visuelle indikatorer på apparatet viser når maksimal inandasjons er nådd. Brukeren pustar inn til indikator har nådd sitt maksimum, holder pusten i minst 5 sekunder, og pustar ut først når indikator returnerer til null. Øvelsen gjentas minst 4–5 ganger per time. De visuelle indikatorene gjør det mulig for pasienter å vurdere egen pusteteknikk.

Feber

Feber er kroppens naturlige respons på infeksjon. Virus og bakterier som forårsaker infeksjon overlever ved 37 °C (98.6 °F), normal kroppstemperatur. Temperaturløftet skaper et ubehagelig miljø for infeksjonsagenten og aktiverer immunsystemet til å bekjempe inntrengere.

Teorier og spekulasjoner

Forskning på I.S. er motstridende. En litteraturgjennomgang ved University of Western Ontario konkluderte med at nåværende bevis ikke indikerer at spirometri reduserer postoperasjonelle lungklager etter toraks- eller abdominalkirurgi. Forskning ved Örebro Universitetssjukhus, Sverige, konkluderte likevel at dype pustingsøvelser, med eller uten spirometri, reduserer slike komplikasjoner.

Ekspertinnsikt

American Physical Therapy Association konkluderte med at bruk av I.S. var til fordel for ca. 12 % av pasientene i deres studie. De identifiserte et problem med adhensjon (therapy compliance); pasienter som ble etterlatt alene med spirometeret, tenderte til å gå glipp av økter, og apparatet ble ofte plassert ute av rekkevidde av personell. Agostini og medarbeidere påsto at «regelmessig fysioterapi forblir den mest effektive mekanismen for å forsterke pasientens restitusjon og unngå postoperasjonelle komplikasjoner.»

Konklusjon

Gjeldende forskning om pre- og postoperativt bruk av I.S. er ikke konklusiv, og det finnes ikke bevis for at det har noen direkte effekt på feber. Selv anekdotiske rapporter fra Ultimate Nurse forum antyder at det kan gjøre det, fortsetter debatten. Lungestase er likevel en kjent årsak til infeksjon og feber, og riktig bruk av I.S. oppmuntrer til lungeeksponsering, og kan dermed potensielt unngå base og infeksjon. Det er mulig at I.S. reduserer potensialet for feber ved å oppmuntre til dyp pusting.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt