Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Migrene-assosiert kvalme: Forekomst, patofysiologi, og målrettet behandling

Kvalme ved migrene i 70–80 % av anfall og brekking i ~30 %. Det er ikke bare en bivirkning — det er integrert i migrenes patofysiologi.

Mekanismer

  • Hjernestamme aktivering: Migreneutløsere (kortikal spredning depresjon, trigeminovaskulær aktivering) stimulerer area postrema (kemoreceptor trigger sone) og vestibulære kjerner i medulla oblongata.
  • Nevrotransmitter bølge: Serotonin (5-HT), dopamin, substans P, CGRP frigjøring irriterer magemukosa og aktiverer emetiske baner.
  • Autonom dysregulering: Sympatisk hemning + parasympatisk bølge → magestase (gastroparese) → kvalme, dårlig oral legemiddelabsorpsjon.
  • Viscerell afferent sensitisering: Trigeminocervikalt komplekskonvergens forsterker tarm-hjerne signalering.

Målrettede behandlinger

  • Anti-emetika: Ondansetron (5-HT₃ antagonist), metoklopramid (D₂ antagonist + prokinetisk), proklorperazin (D₂ + 5-HT₃).
  • Triptaner (Sumatriptan, Rizatriptan, Eletriptan): 5-HT₁B/₁D agonist — avbryter migrene + reduserer kvalme; ikke-orale ruter (nasal, SC) omgår gastroparese.
  • Gepanter (Rimegepant, Ubrogepant) & Ditaner (Lasmiditan): Akutte migrenemidler med anti-kvalme effekt; ingen vaskokonstriksjon.
  • Profylaktika som reduserer kvalmebyrde: Topiramat, beta-blokkere, CGRP mAbs, onabotulinumtoksinA.

Behandle kvalme alltid aggressivt — det forhindrer oral medisinasjon og forverrer funksjonsevne.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt