Den kliniske korrelasjonen inkluderer vanligvis detaljer som:
- Pasientens alder, kjønn og sykehistorie
- Årsak til EEG-henvisningen (f.eks. anfall, svimmelhet, hodepine, hukommelsesproblemer osv.)
- Beskrivelse av pasientens symptomer, inkludert debut, varighet, frekvens og eventuelle tilknyttede faktorer
- Resultater av tidligere EEG eller andre relevante diagnostiske tester
- Aktuelle medisiner og doseringer
- Eventuell ytterligere klinisk informasjon som anses relevant av henvisende lege
Ved å gi en grundig klinisk korrelasjon, hjelper den henvisende legen den tolkende legen med å forstå pasientens helhetlige kliniske bilde og gjøre en informert tolkning av EEG-funnene. Dette samarbeidet mellom klinikere og EEG-tolker er avgjørende for å gi nøyaktige og meningsfulle EEG-rapporter som bidrar til effektiv pasientbehandling og behandling.