1. Genetiske faktorer: Fraværsanfall går ofte i familier, noe som tyder på en genetisk komponent. Mutasjoner i spesifikke gener som kontrollerer hjernefunksjonen, som SCN1A, GABRG2 og CACNA1H, har vært knyttet til økt risiko for fraværsanfall.
2. Nevrotransmitterubalanser: Nevrotransmittere er kjemikalier som overfører signaler mellom nerveceller i hjernen. En ubalanse i nivåene av visse nevrotransmittere, som gamma-aminosmørsyre (GABA), glutamat og dopamin, antas å spille en rolle i fraværsanfall.
3. Hjerneutvikling: Fraværsanfall starter vanligvis i barndommen, i en periode med rask hjerneutvikling. Dette tyder på at utviklingsavvik eller forstyrrelser i hjernens tilkobling kan bidra til forekomsten av anfall.
4. Strukturelle abnormiteter: I noen tilfeller kan fraværsanfall være assosiert med strukturelle abnormiteter i hjernen, slik som misdannelser, svulster eller skader. Disse abnormitetene kan forstyrre normal hjerneaktivitet, og føre til anfall.
5. Metabolske forhold: Visse metabolske tilstander, som hypoglykemi (lavt blodsukker) og elektrolyttubalanser, kan også utløse absenceanfall.
6. Miljøfaktorer: Hos noen individer kan miljøfaktorer, som stress, angst, søvnmangel eller flimrende lys (lysfølsomhet), virke som triggere for fraværsanfall.
Det er viktig å merke seg at den eksakte årsaken til fraværsanfall kan variere fra person til person, og det kan være en kombinasjon av disse faktorene i stedet for en enkelt årsak. For en nøyaktig diagnose og riktig håndtering av absenceanfall, er det viktig å konsultere en helsepersonell som spesialiserer seg på epilepsi eller nevrologi.